Testamente-mal — bestem over arven din

Arveloven av 2019, som trådte i kraft 1. januar 2021, regulerer fordelingen av arv i Norge. Loven fastsetter hvem som er dine arvinger etter loven og hvor stor del av formuen du fritt kan testamentere bort. Lovens arverekkefølge er inndelt i tre arvegangsklasser: livsarvinger (barn og barnebarn), foreldre og søsken, og besteforeldre og deres etterkommere. Ektefelle og samboer med felles barn har en selvstendig arverett som kommer i tillegg til arvegangsklassene. Dersom du ikke etterlater deg livsarvinger, ektefelle eller samboer med felles barn, vil arven tilfalle fjernere slektninger. Testamentet gir deg mulighet til å avvike fra denne lovbestemte fordelingen, men innenfor rammene som arveloven setter, herunder pliktdelsreglene.

For at et testamente skal være gyldig etter norsk lov, må det oppfylle strenge formkrav. Testamentet skal være skriftlig og undertegnet av testator (den som oppretter testamentet). Undertegnelsen skal skje i nærvær av to vitner som er til stede samtidig, og vitnene skal vite at dokumentet er et testamente. Vitnene skal deretter signere testamentet mens testator er til stede. Vitnene må være myndige, det vil si over 18 år, og de kan ikke selv være tilgodesett i testamentet eller være i nær familie med noen som er tilgodesett. Dersom formkravene ikke er oppfylt, er testamentet ugyldig, og arven fordeles i stedet etter arvelovens regler. Det er også mulig å opprette et nødtestamente dersom testator er forhindret fra å oppfylle de ordinære formkravene på grunn av sykdom eller annen nødssituasjon, men et slikt testamente har begrenset gyldighetsperiode.

Pliktdelsarven er den delen av formuen som er forbeholdt livsarvingene (barn og barnebarn) og som testator ikke fritt kan disponere over. Etter den nye arveloven utgjør pliktdelsarven to tredjedeler av arven, men den kan aldri overstige et beløp som tilsvarer 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (15 G) per barn. Denne øvre grensen innebærer at personer med stor formue har større testasjonsfrihet, altså frihet til å bestemme over en større del av arven. Pliktdelsarven er ufravikelig, noe som betyr at testamentariske bestemmelser som krenker pliktdelsarven, kan settes til side av livsarvingene. Testator kan imidlertid sette betingelser for pliktdelsarven, for eksempel at arven skal forvaltes av en bestemt person inntil arvingen når en viss alder. Det er også verdt å merke seg at pliktdelsarven beregnes av nettoformuen, det vil si etter fradrag for gjeld.

Samboeres arverett er vesentlig svakere enn ektefellers, og dette gjør testamentet ekstra viktig for samboere. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har rett til en arv tilsvarende fire ganger grunnbeløpet i folketrygden (4 G). Denne arveretten kan ikke fratas den gjenlevende gjennom testamente. Samboere uten felles barn har derimot ingen lovbestemt arverett overhodet, og den gjenlevende vil stå helt uten arverett med mindre testator har opprettet et testamente. Samboere med felles barn kan også testamentere hverandre en rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, men denne retten gjelder ikke overfor avdødes særkullsbarn med mindre de samtykker. Gjenlevende samboer har rett til å beholde felles bolig og innbo uskiftet med felles barn, men denne retten kan være begrenset dersom det er andre livsarvinger. Et testamente er derfor helt avgjørende for å sikre den gjenlevende samboerens økonomiske trygghet.

Et gjensidig testamente er et testamente der to eller flere personer tilgodeser hverandre. Det vanligste tilfellet er ektefeller eller samboere som bestemmer at den gjenlevende skal arve den andre. Et felles testamente er et testamente der to eller flere personer i samme dokument bestemmer over sin formue, enten til fordel for hverandre eller til fordel for tredjeparter. Gjensidige testamenter kan inneholde en sekundærdisposisjon, det vil si en bestemmelse om hva som skal skje med den gjenlevendes arv etter at også den gjenlevende er død. Slike testamenter reiser spørsmål om tilbakekallsrett: kan den gjenlevende endre testamentet etter at den første er død? Hovedregelen er at gjensidige disposisjoner ikke kan tilbakekalles etter den førstes død, men dette kan reguleres i testamentet. Det er viktig å tenke nøye gjennom sekundærdisposisjoner, særlig i familier med særkullsbarn, for å sikre at arven til slutt fordeles i tråd med begge testatorers ønsker.