NDA-mal på norsk — hva må være med?

En NDA virker best sammen med lovvernet, ikke i stedet for det. Lov om forretningshemmeligheter verner opplysninger uavhengig av avtale — men bare når innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige. En NDA er et slikt tiltak, og den gir deg i tillegg et selvstendig kontraktskrav.

Den vanligste feilen i norske NDA-er er å skrive dem for vidt. En avtale som gjør «all informasjon» hemmelig i «all framtid» ser sterk ut og er svakere enn en presis avtale med unntak.

Denne guiden er del av temaet kontrakter og avtaler i næringslivet.

Hva sier loven?

Norge har ingen egen NDA-lov. To regelsett gjelder ved siden av hverandre: avtalen dere skriver, og det lovbestemte vernet.

Hva som faktisk er vernet. Lov om vern av forretningshemmeligheter § 2 stiller tre kumulative vilkår. Opplysningene må være hemmelige — ikke allment kjent eller lett tilgjengelige, verken som helhet eller slik de er satt sammen. De må ha kommersiell verdi fordi de er hemmelige. Og innehaveren må ha truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige.

Det tredje vilkåret er grunnen til at en NDA er verdt å skrive selv når du stoler på motparten: den dokumenterer at du har gjort noe for å beskytte opplysningene. Uten slike tiltak faller lovvernet bort.

Og så følger avgrensningen som avgjør flest saker:

«Alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, utgjør ikke en forretningshemmelighet.»

En NDA kan ikke gjøre om på dette. Vil du begrense hvor en tidligere ansatt kan arbeide, snakker vi om en konkurranseklausul, som krever skriftlighet, saklig begrunnelse, tidsbegrensning og kompensasjon.

Hva som er ulovlig inngrep. § 3 rammer tre former. Å skaffe seg kunnskap urettmessig — ved å skaffe seg adgang til, ta med seg eller kopiere dokumenter eller gjenstander, eller ved annen adferd i strid med god forretningsskikk. Å bruke eller formidle en hemmelighet man har fått kjennskap til i anledning av et tjeneste-, tillitsverv- eller forretningsforhold. Og å bruke eller formidle en hemmelighet man visste eller burde ha visst var tilegnet fra noen som handlet i strid med det foregående.

Det siste leddet er verdt å merke seg: mottakeren i neste ledd av kjeden kan rammes selv om vedkommende ikke selv gjorde noe galt for å få tak i opplysningene.

Varer som utgjør inngrep. § 4: ingen må tilvirke, markedsføre eller omsette varer som i vesentlig grad drar fordel av en urettmessig tilegnet forretningshemmelighet. Vernet rekker altså ut over selve opplysningen, til produktene den er brukt i.

Alminnelig avtalerett gjelder også. Avtaleloven styrer inngåelse og gyldighet, og § 36 gir adgang til å sette en avtale helt eller delvis til side hvis det ville virke urimelig å gjøre den gjeldende. Det er denne bestemmelsen en for vidtrekkende NDA møter. Se avtaleloven § 36.

Hva betyr det i praksis?

Presisjon slår bredde. «All informasjon som utveksles» tvinger en domstol til å avgjøre hva som faktisk var ment beskyttet. Lister du kategoriene — tekniske spesifikasjoner, kundelister med priser, kildekode, marginer — har du både en tydeligere avtale og et bedre bevis for at opplysningene var behandlet som hemmelige.

Unntakene styrker avtalen. Fire hører standard hjemme: informasjon som er eller blir allment kjent uten mottakerens skyld, som mottakeren kan vise at den utviklet uavhengig, som er mottatt fra tredjepart uten taushetsplikt, og som må utleveres etter lov eller pålegg fra myndighet. Uten dem blir avtalen urimelig, og urimelighet er angrepsvinkelen etter § 36.

Si når klokken starter. «Tre år» er tvetydig. Tre år fra signering, eller tre år fra siste gang informasjon ble delt? I et samarbeid som varer i to år er forskjellen to år med taushetsplikt.

Konvensjonalbot løser bevisproblemet. Det vanskeligste ved et konfidensialitetsbrudd er ikke å vise at det skjedde, men å tallfeste tapet. En avtalt bot fjerner det spørsmålet. Beløpet må stå i rimelig forhold til verdiene som beskyttes.

Gjensidig eller ensidig er en reell forskjell. I forhandlinger deler begge parter noe. En ensidig NDA legger hele byrden på den ene, og signeres ofte uten at noen tenker over det.

Et eksempel

Et teknologiselskap skal vurdere en leverandør og deler tekniske spesifikasjoner og prismodeller. De bruker en mal som gjør «all informasjon» konfidensiell i «ubegrenset tid», uten unntak.

Samarbeidet blir ikke noe av. To år senere lanserer leverandøren et produkt med lignende funksjonalitet.

Selskapet har et problem de ikke trengte å ha. Leverandøren hevder at funksjonaliteten var kjent i bransjen fra før, og at deres eget utviklingsarbeid var uavhengig. Fordi avtalen ikke skiller mellom kategorier, må selskapet nå bevise hvilke konkrete opplysninger som var hemmelige — og fordi avtalen mangler unntak for uavhengig utvikling, framstår den som urimelig i sin helhet.

Med kategoriene listet, unntakene inne og en varighet på tre år fra siste deling, ville selskapet stått med en avtale som var enklere å håndheve og et bedre utgangspunkt for lovvernet i § 2, fordi presiseringen i seg selv dokumenterer hvilke tiltak de hadde truffet.

Vanlige feil

• For vid definisjon. «Alt som deles» flytter arbeidet med å avgrense over på deg selv, i en tvist.
• Ingen unntak. Gjør avtalen urimelig og sårbar for lemping etter avtaleloven § 36.
• Uklart startpunkt for varigheten. Fra signering eller fra siste deling? Skriv det.
• Evigvarende taushetsplikt uten begrunnelse. Svekker troverdigheten til hele avtalen.
• Å blande NDA og konkurranseklausul. Ulike avtaletyper med ulike krav — konkurranseklausul krever kompensasjon, NDA gjør ikke.
• Å tro at NDA binder en ansatts alminnelige ferdigheter. Loven sier uttrykkelig det motsatte.
• Å glemme sletting og sikkerhetskopier. Det er backupen og skylagringen som blir liggende, ikke perpermen.
• Å ikke avtale konsekvens ved brudd. Da står du igjen med å måtte dokumentere tapets størrelse.

Når bør du kontakte advokat?

En gjensidig NDA i en ordinær leverandørdialog dekkes godt av NDA-malen vår, og når trengs en NDA hjelper deg å vurdere om du trenger en i det hele tatt.

Ta kontakt når:

• Avtalen gjelder kildekode, patenterbar teknologi eller en oppfinnelse som ennå ikke er beskyttet.
• Du skal inn i en due diligence eller en salgsprosess.
• Motparten er utenlandsk, og lovvalg og verneting må avklares.
• NDA-en skal kombineres med en konkurranse- eller kundeklausul overfor ansatte.
• Du mistenker et brudd og vurderer midlertidig forføyning.
• Beløpet i en konvensjonalbot er stort nok til å bli angrepet som urimelig.

Du finner advokater med kontraktsrett som fagfelt i oversikten vår.