Ferie og feriepenger: arbeidsgivers plikter

25 virkedager ferie hvert år, og feriepenger beregnet av fjorårets lønn. Du bestemmer når ferien tas, men først etter drøfting — og den ansatte kan kreve 18 virkedager i perioden 1. juni til 30. september. Feriepenger opptjenes året før de utbetales, og de er ikke en del av en sluttpakke.

Ferieloven er den av arbeidsgiverpliktene som skaper minst konflikt og flest små feil. De fleste feilene handler om at ferie og feriepenger følger to ulike kalendere.

Denne guiden er del av temaet arbeidsrett for arbeidsgivere.

Hva sier loven?

Feriens lengde. Ferieloven § 5 nr. 1: arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår, og arbeidstaker plikter å avvikle den. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager — 25 virkedager tilsvarer altså fire uker og én dag, ikke fem uker.

Nr. 2: arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret skal gis ekstraferie på 6 virkedager.

Nr. 3: den som tiltrer senest 30. september i ferieåret har rett til full feriefritid; tiltrer man senere, er retten 6 virkedager.

Hvem bestemmer. § 6 nr. 1: arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden innenfor lovens rammer.

Når ferien kan kreves. § 7 nr. 1: arbeidstaker kan kreve at hovedferien på 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Dette gjelder ikke den som tiltrer etter 15. august. Nr. 2: restferien på 7 virkedager kan kreves gitt samlet innenfor ferieåret.

Nr. 3: det kan inngås skriftlig avtale om forskuddsferie på inntil 12 virkedager og overføring av inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. Ut over dette kan det ikke avtales.

Feriepengene. § 10 nr. 1: feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret — altså året før ferieåret. Utgiftsdekning til bilhold, kost og losji regnes ikke med, og heller ikke feriepenger utbetalt i opptjeningsåret eller andel av nettoutbytte.

Nr. 2: den alminnelige prosentsatsen er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Nr. 3: for arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes satsen med 2,3 prosentpoeng, men ikke for den delen av grunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Utbetaling. § 11 nr. 1: feriepenger opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsåret utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og arbeidstaker kan kreve utbetaling senest én uke før ferien tar til. Nr. 3: opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.

Hva betyr det i praksis?

To kalendere. Ferien avvikles i ferieåret; feriepengene er opptjent året før. En nyansatt har derfor rett til ferie, men ofte lite eller ingen feriepenger fra deg — og trekkes for ferien i månedslønnen. Si det til nyansatte i mai, ikke i juni.

Fem uker er avtalt, ikke lovbestemt. Har dere tariffavtale eller en avtalt femte ferieuke, følger den høyere satsen av avtalen, ikke av loven.

Feriepenger er opptjent lønn. De er ikke en ytelse du forhandler om i en sluttavtale. Ved fratreden skal alt utbetales, uansett hvordan arbeidsforholdet endte.

Et regneeksempel

En ansatt har hatt 540 000 kroner i utbetalt arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Vedkommende er 45 år, og bedriften har ikke tariffavtale.

Feriepengene etter loven blir 10,2 prosent av 540 000, altså 55 080 kroner, utbetalt i ferieåret.

Er den ansatte over 60 år og har rett til ekstraferie, forhøyes satsen med 2,3 prosentpoeng — men bare for grunnlag opp til 6 G. Med et grunnbeløp i overkant av 136 000 kroner ligger taket rundt 819 000 kroner, så hele grunnlaget her er innenfor. Tillegget blir da 2,3 prosentpoeng av 540 000 kroner, altså 12 420 kroner, som kommer i tillegg til de 55 080.

Merk hvordan tillegget er bygget opp. Satsen for de over 60 er ikke et eget tall i loven, men summen av to: den alminnelige satsen pluss påslaget. Endres en av dem, endres summen — så regn den ut hver gang i stedet for å huske et tall.

Slutter den ansatte i mars, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden — også de som er opptjent hittil i det inneværende året. Det gjelder uansett om personen sa opp selv, ble sagt opp, eller sluttet ved en sluttavtale.

Vanlige feil

• Å ikke drøfte ferien. Du kan bestemme til slutt, men bare etter å ha drøftet i god tid.
• Å nekte hovedferie i sommerperioden. Retten til 18 virkedager mellom 1. juni og 30. september er arbeidstakers, ikke arbeidsgivers.
• Å avtale overføring av mer enn 12 virkedager. Det kan ikke avtales.
• Å tro at ferie kan «betales ut». Ferie skal avvikles. Utbetaling i stedet for fritid er som hovedregel ikke lovlig for den lovbestemte ferien.
• Å regne 25 virkedager som fem uker. Det er fire uker og én dag.
• Å holde igjen feriepenger ved sluttoppgjør. De er opptjent lønn og skal utbetales.
• Å glemme ekstraferien for de over 60. Den utløses i det året arbeidstakeren fyller 60.

Når bør du kontakte advokat?

Ferieretten gir sjelden tvister som havner i retten, men den gir krav som kan etterbetales langt tilbake i tid — og et sluttoppgjør med feil feriepenger er blant de vanligste kravene arbeidsgivere møter etter at et arbeidsforhold er avsluttet.

Ta kontakt med advokat eller regnskapsfører når:

• En ansatt krever etterbetaling av feriepenger over flere år.
• Dere har hatt virksomhetsoverdragelse, og det er uklart hvem som skylder hva.
• Ferie skal håndteres i en sluttavtale eller ved oppsigelse.
• Dere vurderer kollektiv ferielukking og er usikre på rammene.
• En ansatt blir syk i ferien og krever ny ferie.

Du finner advokater med arbeidsrett som fagfelt i oversikten vår.