Hvem bestemmer i et AS: styret eller daglig leder?

Generalforsamlingen er øverste myndighet og velger styret. Styret forvalter selskapet og har ansvaret for forsvarlig organisering. Daglig leder står for den daglige ledelsen — men den omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Den setningen er hele grensen, og den er relativ til selskapet.

I et lite AS er ofte samme person eier, styreleder og daglig leder. Rollene forsvinner ikke av den grunn — de avgjør fortsatt hvem som kunne bestemt hva, og de blir vurdert hver for seg hvis noe går galt.

Denne guiden er del av temaet selskapsrett for små aksjeselskaper.

Hva sier loven?

Generalforsamlingen. Aksjeloven § 5-1 første ledd: «Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet.»

Styret. § 6-12 første ledd: forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Andre ledd: styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter, og kan fastsette retningslinjer. Tredje ledd: styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Fjerde ledd: styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig, og skal gjøre det når ett eller flere styremedlemmer krever det.

Daglig leder. § 6-14 første ledd: daglig leder står for den daglige ledelsen og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelsen.

Andre ledd er kjernen: «Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.»

Tredje ledd gir to unntak: daglig leder kan avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal snarest underrettes.

Fjerde ledd: daglig leder skal sørge for at regnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Hva betyr det i praksis?

Terskelen er relativ til selskapet. «Etter selskapets forhold» betyr at det ikke finnes et kronebeløp. En kontrakt på 500 000 kroner er rutine i et selskap med 50 millioner i omsetning og en klar styresak i et selskap med tre. Vurder mot omsetning, balanse og hva som er normalt hos dere.

Fire typer saker er nesten alltid styresaker i et lite AS, uansett beløp: langsiktige forpliktelser som binder selskapet i år, opptak av lån og pantsettelse, ansettelse og oppsigelse av nøkkelpersoner, og alt som endrer virksomhetens art.

Kostnaden ved å ta det som styresak er et møtereferat. Kostnaden ved å la være, hvis det senere blir spørsmål om ansvar, er at beslutningen ble tatt av noen som ikke kunne ta den. Er du i tvil, protokollfør.

Generalforsamlingen kan instruere, men ikke frita. Styret har et selvstendig lovpålagt ansvar. En instruks fra eierne om å gjøre noe uforsvarlig fjerner ikke styremedlemmenes ansvar — og en instruks om å dele ut utbytte som etterlater selskapet med uforsvarlig egenkapital gjør beslutningen ulovlig, ikke lovlig.

Et eksempel

Et selskap med fire ansatte og seks millioner i omsetning. Daglig leder, som også er styreleder og eier 60 prosent, signerer en femårig leieavtale på nye lokaler til 45 000 kroner i måneden.

Total forpliktelse: 2,7 millioner kroner, altså nesten halvparten av en årsomsetning, bundet i fem år.

Er det daglig ledelse? Nei. Dette er «av uvanlig art eller stor betydning etter selskapets forhold» med god margin, og hører under styret.

Spiller det noen rolle når han uansett er styret? Ja, på to måter. Rettslig kunne beslutningen vært angripelig hvis det fantes en minoritetseier eller et annet styremedlem som ikke ble hørt. Og praktisk: uten en protokoll finnes det ingen dokumentasjon på at forpliktelsen ble vurdert opp mot selskapets bæreevne — nettopp den vurderingen et erstatningskrav senere vil spørre etter.

Fem minutter med et styrereferat løser begge deler.

En fullmaktsmatrise på ti minutter

Grensen i § 6-14 er skjønnsmessig, men dere kan gjøre den konkret internt. Styret kan fastsette retningslinjer etter § 6-12 andre ledd, og en enkel matrise er nettopp det.

Sett beløpsgrenser som passer størrelsen deres, og list sakstypene:

Vedta matrisen i et styremøte og protokollfør den. Da er tvilstilfellene avgjort på forhånd i stedet for i etterkant, og daglig leder vet når hen skal spørre. Den siste raden er den viktigste: et styremedlem eller daglig leder må ikke delta i behandlingen av en sak der vedkommende har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse.

Vanlige feil

• Å tro at rollene ikke gjelder når du er alene. De gjelder, og de vurderes hver for seg i ettertid.
• Å lete etter et kronebeløp i loven. Terskelen er relativ til selskapet.
• Å ikke protokollføre. En beslutning uten spor er en beslutning ingen kan vise var forsvarlig.
• Å bruke generalforsamlingen til å avgjøre driftssaker. Det hører under styret, og gjør beslutningsveiene uklare.
• Å tro at eiermakt gir instruksjonsrett over enkeltbeslutninger i driften. Eierne velger styret; styret forvalter.
• Å la daglig leder signere langsiktige avtaler uten en styrebehandling eller uttrykkelig fullmakt.

Når bør du kontakte advokat?

Ingen frister følger av rollefordelingen i seg selv, men konsekvensene dukker opp i to sammenhenger: når en beslutning bestrides av en medeier, og når et erstatningskrav rettes mot noen personlig etter at selskapet har gått dårlig.

Ta kontakt med advokat når:

• En medeier bestrider en beslutning som er tatt.
• Dere skal lage en styreinstruks eller fullmaktsmatrise — nyttig så snart selskapet har mer enn én eier.
• Daglig leder har inngått en avtale dere mener lå utenfor fullmakten, og motparten holder fast ved den.
• Det er uenighet i styret som blokkerer beslutninger.
• Generalforsamlingen har gitt en instruks styret mener er uforsvarlig.

Du finner advokater med selskapsrett som fagfelt i oversikten vår.