Selskapsrett for små aksjeselskaper

Nei — som aksjeeier hefter du ikke for selskapets gjeld. Men som styremedlem kan du bli personlig erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1 hvis du driver videre etter at du burde forstått at selskapet ikke kunne betale. Skillet går ved hva du visste, og når.

Aksjeloven er skrevet for alt fra to gründere på et hjemmekontor til selskaper med hundre ansatte. For et lite AS er det bare en håndfull bestemmelser som betyr noe i praksis — men de betyr veldig mye når økonomien blir stram.

Hva aksjeloven krever av et lite AS

Aksjeloven gjelder likt for alle aksjeselskaper. Minstekravene er få:

• Aksjekapital på minst 30 000 kroner, jf. § 3-1. Pengene er selskapets og kan brukes i driften — de skal ikke stå urørt.
• Et styre. Selskapet må ha minst ett styremedlem.
• Vedtekter, registrering i Foretaksregisteret, og et organisasjonsnummer.
• Årsregnskap, godkjent av generalforsamlingen.

Det er lavterskel å stifte, og det er meningen. Prisen for den lave terskelen er at ansvaret ligger et annet sted: hos styret, løpende, gjennom hele selskapets levetid.

Hvem bestemmer hva?

Tre organer, i et tydelig hierarki.

Generalforsamlingen er aksjeeiernes møte og selskapets øverste myndighet, jf. § 5-1. Den velger styret, godkjenner årsregnskapet, vedtar utbytte og endrer vedtektene. Etter § 5-8 skal generalforsamlingen holdes som møte, og styret bestemmer møteformen.

Styret forvalter selskapet, jf. § 6-12. Det skal sørge for forsvarlig organisering, fastsette planer og budsjetter i nødvendig utstrekning, holde seg orientert om den økonomiske stillingen, og påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Daglig leder står for den daglige ledelsen, jf. § 6-14 — men «den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning».

Den setningen er den viktigste i hele kapittelet for et lite selskap, fordi terskelen er relativ til selskapet. En leieavtale på fem år kan være rutine i et selskap med 50 millioner i omsetning og en styresak i et selskap med tre. Er du i tvil, er det en styresak — og det koster deg et møtereferat, ikke noe mer.

I mange små AS er samme person eier, styreleder og daglig leder. Rollene forsvinner ikke av den grunn. De avgjør fortsatt hvem som kunne bestemt hva, og de blir vurdert hver for seg hvis det senere blir spørsmål om ansvar.

Forsvarlig egenkapital og handleplikten

Dette er den bestemmelsen flest små selskaper bryter uten å vite det.

§ 3-4 sier at selskapet «til enhver tid skal ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Merk tre ting. Kravet gjelder til enhver tid, ikke ved årsskiftet. Det omfatter både egenkapital og likviditet. Og det måles mot risikoen og omfanget i din virksomhet — ikke mot minstekravet på 30 000 kroner. Et selskap med store forpliktelser og tynne marginer kan ha uforsvarlig egenkapital med en million på balansen.

§ 3-5 sier hva som da skal skje. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, skal styret straks behandle saken, innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling, og foreslå tiltak. Finner styret ikke grunnlag for å foreslå tiltak, eller lar tiltakene seg ikke gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

Handleplikten er ikke en formalitet. Den er dokumentasjonen på at styret så problemet og handlet på det. Er den ikke oppfylt, står styret svakt i enhver senere diskusjon om ansvar.

Et regneeksempel

Kall selskapet Fjordvik Interiør AS. Aksjekapital 30 000 kroner, tre ansatte, omsetning rundt seks millioner. Siste godkjente årsregnskap viser egenkapital på 620 000 kroner.

I mars taper selskapet sin største kunde, som stod for 40 prosent av omsetningen. Styret regner seg fram til et forventet underskudd på 800 000 kroner for året. Samtidig har selskapet en varekjøpsforpliktelse på 1,2 millioner som forfaller i august, og en leieavtale som løper i to år til.

Er egenkapitalen fortsatt forsvarlig? Regnskapsmessig er den positiv i dag. Men § 3-4 spør om egenkapital og likviditet er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Med et forventet underskudd som er større enn egenkapitalen, og en forfallsdato i august selskapet ikke ser dekning for, er svaret nei — og handleplikten er utløst i mars, ikke ved årsoppgjøret i mai neste år.

Hva styret skal gjøre: behandle saken straks, innkalle generalforsamlingen innen rimelig tid, legge fram redegjørelsen, og foreslå konkrete tiltak — kapitalinnskudd, kostnadskutt, reforhandling av leieavtalen, eller oppløsning. Alt protokollført.

Hva styret ikke bør gjøre: bestille varer for høsten i håp om at det snur. Gjør de det og selskapet går konkurs i september, er det nettopp disse bestillingene et erstatningskrav vil rette seg mot.

Utbytte: likviditet er ikke det samme som frie midler

§ 8-1 setter rammen: selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har igjen netto eiendeler som gir dekning for aksjekapitalen og øvrig bundet egenkapital. Beregningen gjøres på grunnlag av balansen i sist godkjente årsregnskap, med den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet.

To feil er vanlige.

Den første er å forveksle penger på konto med fri egenkapital. Kontoen kan være full av kundeforskudd og merverdiavgift du skylder videre. Utbyttegrunnlaget følger av balansen, ikke av bankutskriften.

Den andre er å glemme kravet i § 3-4. En utdeling som er innenfor § 8-1 rent regnskapsmessig kan likevel være ulovlig hvis den etterlater selskapet med uforsvarlig egenkapital eller likviditet. Ulovlig utdelt utbytte skal som hovedregel tilbakeføres, og det er styret som blir stilt til ansvar.

Styreansvar — når blir det personlig?

§ 17-1 er kort: selskapet, en aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem eller aksjeeier erstatter skade som de i den egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt.

Den typiske saken har samme form hver gang. Selskapet går dårlig. Styret håper det snur. Man fortsetter å bestille varer og påta seg forpliktelser. Selskapet går konkurs, og leverandørene som leverte i den siste perioden får ingenting.

Spørsmålet retten stiller er: på hvilket tidspunkt burde styret ha forstått at selskapet ikke kunne gjøre opp, og hva gjorde de etter det tidspunktet? Å pådra ny gjeld etter det punktet er kjernen i styreansvar.

Fire ting som beskytter deg, og som koster nesten ingenting:

• Møt, og les. Fravær og uvitenhet er ikke et forsvar; det kan i seg selv være uaktsomt.
• Protokollfør. Er du uenig, ta dissens og få den inn i protokollen. En dissens som ikke er skrevet ned, finnes ikke.
• Følg opp tallene mellom årsoppgjørene. Kravet i § 3-4 gjelder til enhver tid, så det gjør kunnskapsplikten din også.
• Ikke bestill mer når du er i tvil om selskapet kan betale. Si fra til leverandøren i stedet.

Aksjonæravtalen: det aksjeloven ikke løser for dere

Aksjeloven regulerer forholdet mellom selskapet og eierne. Den regulerer i liten grad forholdet mellom eierne — og det er der de fleste gründerkonfliktene oppstår.

Fem punkter avgjør om avtalen er verdt noe når det først går galt:

• Vranglås. To eiere med femti prosent hver kan ikke overstemme hverandre. Uten en mekanisme — oppkjøpsrett, sluttseddel, tvungen salgsprosess — står selskapet stille til noen gir seg. Aksjeloven har ingen løsning på dette.
• Hva skjer når noen slutter å jobbe? I et selskap der verdien ligger i eiernes innsats, er det urimelig at en som trekker seg ut etter seks måneder beholder halve selskapet. Innløsningsklausuler med opptjening over tid løser det, men bare hvis de er avtalt før konflikten.
• Forkjøpsrett og medsalgsrett. Hvem kan kjøpe når noen vil selge, til hvilken pris, og kan minoriteten bli med ut på samme vilkår hvis flertallet selger?
• Verdsettelse. Avtal metoden nå, mens dere er enige. Etterpå er metoden selve konflikten.
• Styresammensetning og vetoretter. Hvilke beslutninger krever enighet uansett eierandel — nye eiere, opptak av lån, salg av virksomheten, endring av lønn til eiere som jobber i selskapet.

En aksjonæravtale binder aksjeeierne, ikke selskapet, og den er ikke offentlig. Den går ikke foran aksjeloven der loven er ufravikelig, men den kan regulere alt loven overlater til partene.

Når holder det ikke med maler og selvhjelp?

Stiftelse, ordinær generalforsamling, vanlige styreprotokoller og en aksjonæravtale mellom likestilte gründere er oppgaver du kan løse selv med gode maler.

Hent inn advokat — og gjerne revisor samtidig — når:

• Egenkapitalen er i ferd med å bli uforsvarlig, eller du er usikker på om handleplikten er utløst. Dette er det viktigste punktet på listen, og det haster mest.
• Dere vurderer å legge ned, eller å begjære oppbud.
• Det er uenighet mellom aksjeeierne som ikke lar seg løse, særlig ved femti/femti.
• Noen skal inn eller ut på eiersiden, med emisjon, aksjekjøp eller opsjoner til ansatte.
• Selskapet skal kjøpe eller selge virksomhet, eller fusjonere.
• Du har fått krav rettet mot deg personlig som styremedlem.

Det siste tåler ingen ventetid. Et personlig erstatningskrav skal ikke besvares uten rådgivning, uansett hvor urimelig det virker. Du finner advokater med selskapsrett som fagfelt i oversikten vår.