Skifteoppgjør ved skilsmisse: hovedreglene

Utgangspunktet er likedeling av samlede formuer etter fradrag for gjeld. Men skjevdeling lar hver av dere holde utenfor verdien som klart kan føres tilbake til det dere eide før ekteskapet, eller senere har arvet. Ordet «klart» er der oppgjøret faktisk avgjøres — det er et dokumentasjonskrav, ikke en formalitet.

Skifteoppgjøret ved skilsmisse blir sjelden vanskelig på grunn av reglene. Det blir vanskelig fordi ingen tok vare på papirene som viser hvor pengene kom fra.

Denne guiden er del av temaet arv, testament og familieøkonomi.

Hva sier loven?

Når deling skal skje. Ekteskapsloven § 57: en ektefelle kan kreve deling blant annet når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, når dere har avtalt ved ektepakt at deling skal skje, og når den andre har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien mister det felles hjemmet.

Hovedregelen. § 58: ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld.

Gjeldsfradraget er mer sammensatt enn det høres ut. Har du bare felleseie og holder ikke noe utenfor etter § 59, kan du fullt ut trekke fra din gjeld. Har du særeie eller skjevdelingsmidler, gjelder en fordeling: gjeld pådratt ved erverv av felleseiemidler trekkes fullt fra, gjeld pådratt ved erverv av særeie eller skjevdelingsmidler bare når særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er store nok til å dekke den, og annen gjeld med en forholdsmessig del.

Skjevdeling. § 59 første ledd: «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.»

Tre begrensninger følger. Retten kan falle helt eller delvis bort hvis den vil føre til et åpenbart urimelig resultat, og da legges det særlig vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Motsatt kan en ektefelle, når sterke grunner taler for det, gis rett til å holde utenfor verdier som ikke omfattes av første ledd. Og er samlivet gjenopptatt etter en separasjon der deling fant sted, likestilles det dere fikk fra det tidligere oppgjøret med skjevdelingsmidler.

Skjæringstidspunktet. § 60: det som skal deles, er den formuen hver av dere hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller stevning kom inn til retten — eller da samlivet ble brutt, dersom dette skjedde først.

Avkastning av midler du helt eller delvis eide, som opptjenes etter dette tidspunktet, skal ikke deles. Og du kan ikke kreve fradrag for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet.

Særskilte unntak. § 61 lar en ektefelle holde utenfor delingen blant annet eiendeler som utelukkende tjener til personlig bruk, familiebilder og familiepapirer fra egen slekt, rettigheter i offentlige trygdeordninger og offentlige eller private pensjonsordninger, andre eiendeler som ikke kan overdras eller er av personlig karakter, den beholdne verdien av erstatning for tap i framtidig erverv, ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning, og eiendeler ervervet til særskilt bruk for barna.

For pensjonsrettigheter og for eiendeler av personlig karakter gjelder en sikkerhetsventil: fører uttaket til at den andre blir urimelig dårlig stilt, kan det tilkjennes et beløp, og det skal blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig.

Vederlagskrav. § 63: har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av særeie, eller til å erverve eiendeler unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre kreve vederlag. Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget. Et vederlagskrav det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.

Retten til eiendelene. § 66: hver av dere har rett til å beholde det dere fullt ut eller for det vesentlige eier, om det ikke vil være åpenbart urimelig. § 67: når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta felles bolig, andel eller aksje som boligretten er knyttet til, leiekontrakten, eller vanlig innbo. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Avtalefrihet, med en sikkerhetsventil. § 65: reglene er ikke til hinder for at dere avtaler oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene, eller retten kan tilkjenne den som blir urimelig dårlig stilt et beløp. Søksmål må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Hva betyr det i praksis?

Fastslå skjæringstidspunktet først. Alt annet henger på det. Er samlivet brutt før noen sendte inn en begjæring, er det bruddet som teller. Uenighet om når samlivet faktisk ble brutt er en av de vanligste tvistene, og den avgjøres med flyttedato, adresseendring, kontoutskrifter og meldinger.

Skjevdeling må dokumenteres, ikke bare påstås. «Klart kan føres tilbake» betyr at du må vise sporet. Arv som gikk inn på egen konto og ble stående er enkelt. Arv som gikk inn på felles konto og ble brukt på oppussing er vanskelig, og ofte tapt.

Praktisk konsekvens for alle som er gift nå: får du arv eller gave underveis, hold den atskilt og ta vare på dokumentasjonen. Det er den ene handlingen som betyr mest hvis det ti år senere blir et oppgjør.

Langt ekteskap svekker skjevdelingsretten. Rimelighetsregelen i § 59 andre ledd trekker i motsatt retning av dokumentasjonen din, og den vekter ekteskapets varighet og innsats for familien. En som var hjemme med barna i femten år har et argument som ikke står i noe kontoutskrift.

Pensjon er unntatt, men ikke uten videre. At pensjonsrettigheter holdes utenfor er hovedregelen. Har den ene bygget pensjon mens den andre var hjemme, er kompensasjonsregelen i § 61 bokstav b nettopp laget for det.

Boligen fordeles etter behov, ikke etter hjemmel alene. § 67 lar den som har det største behovet — typisk den som har barna mest — overta boligen mot oppgjør, selv om den andre står som eier.

Skriv avtalen, og skriv den ferdig. Vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, faller bort. Uenighet som ikke løses nå, løses sjelden senere.

Samboere har ingen av disse reglene. Har dere vært samboere og ikke gift, finnes verken likedeling, skjevdeling eller vederlagskrav — bare eierandelene og det dere måtte ha avtalt. Se samboeravtale: hva bør stå i den.

Et eksempel

Et par skiller seg etter fjorten år. Hun eide en leilighet verdt 1 200 000 ved inngåelsen; den ble solgt i år tre, og pengene gikk inn i felles bolig. Han arvet 900 000 i år ni, som ble stående på egen konto. De har felles bolig verdt 6 000 000 med 2 400 000 i lån, og to barn som bor mest hos henne.

Hans arv er enkel: 900 000 på egen konto, arv fra hans slekt, klart sporbart. Skjevdeles.

Hennes leilighetsverdi er vanskeligere. Beløpet gikk inn i en felles bolig som siden er kjøpt og solgt. Har hun salgsoppgjøret, overføringen og kjøpekontrakten, kan sammenhengen vises, og verdien på 1 200 000 skjevdeles. Har hun det ikke, står hun med en påstand.

Nettoverdien av boligen er 3 600 000. Etter skjevdeling av hans 900 000 og hennes 1 200 000 står 1 500 000 igjen til likedeling, altså 750 000 hver.

Boligen kan hun kreve å overta etter § 67 fordi barna bor mest hos henne — mot å løse ham ut for hans andel.

Merk hva som ikke er avgjort av dette: hadde ekteskapet vart i tretti år og hun vært hjemme med barna store deler av tiden, ville § 59 andre ledd vært et reelt argument mot hans skjevdeling. Rimelighetsvurderingen er ikke en formalitet.

Hadde de i stedet hatt en ektepakt om særeie for begge, ville hele diskusjonen om sporbarhet vært unødvendig.

Vanlige feil

• Å blande arv inn i felles økonomi. Sporbarheten forsvinner, og med den skjevdelingsretten.
• Å ikke fastslå skjæringstidspunktet. Erverv og gjeld etter det tidspunktet skal ikke deles, og datoen er ofte omstridt.
• Å ta opp gjeld etter bruddet og tro at den deles. Fradrag kan ikke kreves for gjeld pådratt etter skjæringstidspunktet.
• Å regne med at skjevdeling alltid går gjennom. Den kan falle bort hvis resultatet blir åpenbart urimelig.
• Å glemme pensjonskompensasjonen når den ene har vært hjemme.
• Å inngå en avtale i sjokkfasen. Den kan settes til side som urimelig, men søksmålsfristen er tre år, og bevisbyrden er tung.
• Å la vederlagskrav ligge. Er det ikke dekning ved oppgjøret, kan kravet ikke gjøres gjeldende senere.

Når bør du kontakte advokat?

Et oppgjør mellom to som eier lite og er enige, klarer dere selv. Terskelen for hjelp er lavere enn folk tror så snart det er en bolig og en skjevdelingspåstand i bildet.

Ta kontakt når:

• Det er uenighet om skjæringstidspunktet.
• En av dere krever skjevdeling av et betydelig beløp, og sporet er sammensatt.
• Det er næringsvirksomhet, aksjer eller gård med odel i boet.
• Den ene har vesentlig større pensjonsrettigheter etter et langt ekteskap.
• Begge vil overta boligen, og barna bor delt.
• En av dere mener den andre har svekket delingsgrunnlaget ved utilbørlig atferd.
• Dere har eiendeler i utlandet, eller en av dere ikke bor i Norge.

Du finner advokater med arv og familierett som fagfelt i oversikten vår.