Ektepakt og særeie — når trengs det?

Uten ektepakt er formuen deres felleseie, og den deles likt ved skilsmisse — med rett til å holde utenfor det som klart kan føres tilbake til det dere eide fra før eller senere har arvet. Ektepakt er formen dere må bruke for å avtale noe annet. Formkravene er strenge, og uten tinglysing har avtalen ikke rettsvern mot kreditorer.

De fleste trenger ingen ektepakt. De som trenger en, trenger den skikkelig: en ektepakt som ikke oppfyller formkravene er ikke en svak avtale, den er ingen avtale.

Denne guiden er del av temaet arv, testament og familieøkonomi.

Hva sier loven?

Hva dere kan avtale. Ekteskapsloven § 42: ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling — særeie. Avtalen kan inngås med sikte på et forestående ekteskap. Den kan begrenses til den enes formue eller til deler av den enes eller begges formue, gjøres tidsbegrenset, eller betinget av at dere ikke får felles livsarvinger.

Andre ledd er det som oftest overses: dere kan avtale at særeiet ikke skal gjelde ved oppgjør etter den enes død, og avgrense det til bare å gjelde hvis en bestemt av dere dør først. Lengstlevende kan velge å se bort fra slike begrensninger hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Det gjør det mulig å ha særeie ved skilsmisse og felleseie ved død — som regel akkurat det par med hvert sitt næringsengasjement er ute etter.

Uskifte med særeie. § 43: dere kan ved ektepakt avtale at lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av det. Uten en slik bestemmelse kreves samtykke fra arvingene, se uskiftet bo.

Unntak fra skjevdeling. § 44: dere kan avtale at skjevdelingsreglene i § 59 ikke skal gjelde ved et senere oppgjør. Dette er den motsatte tilpasningen av særeie — den gjør delingen mer lik enn loven, ikke mindre.

Gaver. § 50: gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Unntak for gaver som må anses som vanlige, og for pensjon, livsforsikring, livrente og lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Ombytting. § 49: det som trer i stedet for eiendom som er særeie, blir særeie, hvis ikke noe annet er bestemt. Det samme gjelder avkastningen. Selger du en særeiehytte og kjøper en leilighet, er leiligheten særeie.

Formkravene. § 54: ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig, i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, som er til stede sammen, og som vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Vitnene skal underskrive mens ektefellene er til stede. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

Er ektepakten bare til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ikke har medvirket ved inngåelsen.

Merk forskjellen fra et testament: der kan vitnene bevitne hver for seg. Ved ektepakt skal begge være til stede sammen, og ektefellene skal signere samtidig.

Tinglysing. § 55: for at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. Overdrar ektepakten fast eiendom fra den ene til den andre, må den dessuten tinglyses hos registerføreren for fast eiendom etter de alminnelige reglene.

Lemping. § 46: avtaler etter §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt, og kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis de vil virke urimelig overfor en av partene. Alternativt kan retten tilkjenne den som blir urimelig dårlig stilt et beløp. Har begge fullstendig særeie, må kravet settes fram innen tre år etter skilsmissen.

Giver eller arvelater kan bestemme det samme. § 48: en giver eller arvelater kan sette en ordning som nevnt i §§ 42 til 44 som vilkår for arven eller gaven. For arv må det bestemmes ved testament, og mottakeren kan ikke endre bestemmelsen.

Hva betyr det i praksis?

Særeie og eierskap er to spørsmål. Særeie handler om hva som holdes utenfor delingen ved et oppgjør. Hvem som eier hva underveis, avgjøres av alminnelige regler. En ektepakt om særeie endrer altså ikke hvem som kan selge hytta i morgen.

Skjevdelingsretten gjør ektepakt unødvendig for mange. § 59 lar deg allerede holde utenfor det du eide da ekteskapet ble inngått, og det du senere har arvet eller fått i gave fra andre enn ektefellen. Er det dette dere er redde for, har loven allerede løst det — forutsatt at dere kan dokumentere sammenhengen. Se skifteoppgjør ved skilsmisse.

Ektepakt blir nødvendig når skjevdelingsretten ikke rekker: verdier som blir sammenblandet, næringsvirksomhet som vokser under ekteskapet, eller en avtale som skal gjelde noe helt annet enn lovens ordning.

Tinglys, alltid. En utinglyst ektepakt er gyldig mellom dere, men uten vern mot kreditorer. Kommer den ene i økonomiske vansker, er nettopp kreditorbeskyttelsen ofte hele poenget.

Tenk gjennom dødsfallet, ikke bare skilsmissen. Fullstendig særeie som også gjelder ved død kan gi lengstlevende en langt dårligere posisjon enn dere hadde tenkt — og det påvirker uskifteretten. Bruk § 42 andre ledd bevisst.

Ektepakt kan endres. Situasjonen i år ti er ikke situasjonen i år én. En ny ektepakt, med samme formkrav og ny tinglysing, opphever den gamle.

Et eksempel

Et par gifter seg. Hun har et aksjeselskap hun bygget opp gjennom åtte år før ekteskapet, verdt fem millioner. Han har en leilighet verdt tre millioner og et lån på to.

Uten ektepakt er alt felleseie. Ved skilsmisse har hun etter § 59 rett til å holde utenfor verdien som klart kan føres tilbake til selskapet slik det var da de giftet seg. Men verdistigningen etter det er et vanskelig spørsmål, og hvor mye av selskapets nåverdi som «klart kan føres tilbake» til utgangspunktet, blir en bevis- og verdsettelsesdiskusjon som fort koster mer enn den innbringer.

Med ektepakt kan de avtale at aksjene i selskapet er hennes særeie, og at leiligheten er hans. Alt annet forblir felleseie. Da er verken verdistigningen eller sammenblandingen et tema.

De legger samtidig til at særeiet ikke skal gjelde ved oppgjør etter den enes død, jf. § 42 andre ledd. Skiller de seg, holdes verdiene atskilt. Dør en av dem, deles alt som felleseie, og lengstlevende kan sitte i uskifte uten å måtte be arvingene om samtykke.

Ektepakten signeres av begge samtidig, med to naboer som vitner til stede sammen, og tinglyses i Ektepaktregisteret uken etter.

Merk hva de ikke har gjort: de har ikke endret hvem som eier hva. Han er fortsatt eier av leiligheten, hun av aksjene. Ektepakten sier bare hva som skjer ved et oppgjør.

Vanlige feil

• Å signere hver for seg. Formkravet krever at ektefellene signerer samtidig, med begge vitner til stede sammen.
• Å bruke vitner som ikke vet hva de bevitner. Vitnene skal vite at det er en ektepakt.
• Å ikke tinglyse. Da mangler avtalen rettsvern mot kreditorer, som ofte er hele hensikten.
• Å avtale fullstendig særeie uten å tenke på dødsfallet. Det kan gi lengstlevende en langt svakere stilling enn ventet.
• Å tro at særeie beskytter mot den andres kreditorer generelt. Det beskytter mot deling, ikke mot at dine egne kreditorer tar dine egne verdier.
• Å inngå ektepakt der skjevdeling holder. Kan du dokumentere hva du hadde med inn, gjør loven allerede jobben.
• Å la ektepakten stå urørt i tjue år. Situasjonen endrer seg; avtalen bør oppdateres ved ny ektepakt.

Når bør du kontakte advokat?

En enkel ektepakt om at hver beholder sitt kan skrives uten hjelp, forutsatt at formkravene følges nøyaktig og at den tinglyses.

Ta kontakt når:

• Det er næringsvirksomhet eller aksjer i familieselskap som skal holdes utenfor.
• Det er gård med odel i bildet.
• Dere vil ha ulike ordninger for skilsmisse og død, og vil at kombinasjonen skal virke som tenkt.
• En av dere har betydelig gjeld eller kausjonsansvar, og kreditorvernet er poenget.
• Ektepakten skal kombineres med testament eller med en plan om uskifte.
• Det er stor forskjell i formue eller inntekt, og avtalen må tåle en rimelighetsvurdering senere.
• Dere har eiendeler i utlandet.

Du finner advokater med arv og familierett som fagfelt i oversikten vår.